Å forstå betydningen av bærekraftsrapportering er bare begynnelsen. Hvordan kan en bedrift komme i gang, og hvilke utfordringer og muligheter kan man forvente i fremtiden? 

For å komme i gang med bærekraftsrapportering, er det viktig å først forstå hva bærekraft betyr for din bedrift. Dette innebærer å definere hvem dine interne og eksterne interessenter er, definere omfanget du skal rapportere på, og identifisere virksomhetens “materiality” (vesentlighet). Det er også viktig å innhente og strukturere relevant data, som kan omfatte informasjon om råvarer, avfall, energiforbruk og CO2-utslipp. 

Standarder for bærekraftsrapportering 

Det finnes flere standarder og rammeverk for bærekraftsrapportering, inkludert den internasjonale standarden Global Reporting Initiative (GRI), og den nordiske standarden Nordic Sustainability Reporting Standard (NSRS), som er spesielt utviklet for små og mellomstore bedrifter. Disse standardene gir veiledning for å forbedre sammenlignbarhet over landegrenser og sikre kvaliteten på informasjonen.  

Utfordringer og muligheter med bærekraftsrapportering 

Bærekraftsrapportering er ikke uten sine utfordringer. Det krever tid, ressurser og kompetanse for å samle inn, analysere og rapportere på bærekraftsdata. Det kan også være utfordrende å navigere i de ulike standardene og rammeverkene for bærekraftsrapportering. Men med disse utfordringene kommer også muligheter. Ved å ta på seg ansvaret for bærekraftsrapportering, kan bedrifter vise lederskap, bygge tillit med interessenter, og bidra til en mer bærekraftig fremtid.  

Bærekraftsrapportering i fremtiden 

Bærekraftsrapportering er her for å bli, og det er sannsynlig at kravene til rapportering vil bli strengere i fremtiden. EU har allerede vedtatt et nytt bærekraftsdirektiv (CSRD), som vil kreve mer omfattende bærekraftsrapportering fra bedrifter. Selv om dette direktivet foreløpig ikke gjelder for små og mellomstore bedrifter, er det forventet at det vil komme en egen rapporteringsstandard for disse bedriftene i 2024.